MOR PÅ ALVEHAUGEN

Til mor

Mange turer har det blitt til Sunnmøre dette siste året, fra Oslo til Kylnehaugen 5, til det gule huset vårt, og etterhvert til den vesle leiligheten din på Ulshaug. Senere til Volda Sjukehus der du var innlagt flere ganger, med lårhalsbrudd, hjertesvikt og pustevansker.

Dine egne reiser har også blitt mange i denne tida, og sikkert vel så tunge og vanskelige; fra det gule huset på Saunes til Ulshaug der du var så heldig å få en fin omsorgsleilighet. Vi fikk laget til en liten utgave av stua di på Saunes, der det meste av vegger og hjørner og vinduer ble dekorert med et bra antall lamper, og ikke så rent få engler.

Så ble det etterhvert vanskelig for deg å bo på Ulshaug, mange fall og beinbrudd, lungebetennelse og alt i alt behov for mer hjelp i det daglige.

Det gule huset ble solgt den høsten, tida på Ulshaug ble et nokså kort kapittel og din nye plass var etterhvert på Alvehaugen. Det var også et sted du kjente fra før da du var dagpasient her mens du ennå bodde på Saunes.

Alvehaugen Sjukeheim ligger vakkert til oppunder Skjoranakken, langs den veien vi gikk turer opp i fjellet i vår barndom og oppvekst, – opp gjennom plantefeltet der skogen var sterkt preget av brannen for mange år siden, og den spesielle stemningen med grå, døde stubber og rester av store, nedbrente gran- og furutrær.

Men stien og turen gikk videre opp til Saudekvia, der vi hadde rast med kaffi, nistemat og kanskje boller med godt utblandet saft til for oss barna.

Alt er gode minner fra en fin og rik barndom.

Hjertesvikt var nevnt før i det jeg har skrevet.

Men ditt trofaste hjerte har banket og levd for oss, uten svikt og med stort engasjement og mye varme. Du var den samlende faktor i vår familie, fra morgen til kveld. Du fikk oss opp om morgenen, og på skole eller jobb, med matpakke smurt med raus omsorg om enn budsjettet til tider var aldri så stramt.

Dine gode hender vil aldri bli glemt fordi, slik vi opplevde det, har du levd og strevd for oss alle på en oppofrende og uselvisk måte.

Til slutt  kom en tid da vi og andre måtte passe på deg, men selv da var du opptatt av om vi hadde fått middag eller noe annet å spise.  Vi fikk følge deg helt til det siste, de to månedene du var på avdeling G på Alvehaugen, og både personalet og vi som er din familie prøvde å gjøre dagene dine best mulig den siste tida.

Det var en krevende og strevsom tid for deg de siste ukene du levde, men for oss var det forbundet med glede å komme på besøk, fordi du uttrykte stor takknemlighet hver gang vi kom.

Og de gangene du satte deg ved pianoet og akkompagnerte til allsangen, var vi stolte av vår gamle mor som hadde lært seg å spille allerede i 8 -9 års alderen.

» Den fyrste song eg høyra fekk «.

Det ble til slutt en nokså lang økt som sengeliggende, men heldigvis også en periode vi  fikk være mye sammen. Da kunne vi minnes de gode dagene og viktige små og store ting som vi opplevde sammen med vår inderlig gode og snille mor.

Jeg vil uttrykke en stor takk for alt det du var for oss,

– og lyser fred over ditt minne.

Advertisements

One Comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s