VEIEN TIL AGRA – MIN REISE TIL KERALA

VEIEN TIL AGRA –  MIN REISE TIL KERALA

Jeg fikk assosiasjoner til 60-tallets lørdagsbarnetime for de store, her jeg nå sitter mellom søylene på en sval balkong ved et Ayurvedisk behandlingssted i Kerala, India. Det var hørespillet som var det store høydepunktet i lørdagsbarnetimen. Der fikk vi de mest spennende og rørende historier presentert i radioteaterformat, og innlevelsen var umåtelig stor der vi satt med ørene tett inntil vår Radionette med høyttalertrekk av lysebrunt stoff. Det var andre tider, og den lille 25-øres peanøttposen akkompagnert av en eller to knekker med Dronningsjokolade ble møysommelig rasjonert til å dekke hele den timen dette varte. Det var selvfølgelig Stompa som var meget populært, men et annet hørespill som og var særlig minneverdig het «Veien til Agra». Det var den dramatiske historien om en fattig, blind jentes kronglete reise til en mirakeldoktor som holdt til i Agra, India. Veien dit var både farefull og lang etter at de med mye strev fikk skrapt sammen nok penger til å få møte doktoren.  

Uten sammenligning for øvrig har også jeg foretatt en lang reise hit til Ayurveda Mana, men neppe så strabasiøs, og her jeg sitter utenfor mitt svale og komfortable rom i Poomully Residence skal jeg slett ikke skryte på meg noen stor lidelse. Det er ettermiddag, varmt og godt og fra trekronene på store gamle trær høres underlige lyder og sang fra fremmede fugler med rare nebb og eksotiske farger . Det er fint å være her, og med så sunn mat, (strictly vegetarian) og med så mye vond medisin som jeg har i meg, (jeg får vondt i hodet bare ved tanken på det halve melkeglasset med grønn guffe som jeg må ta bånnski på hver morgen), kan jeg ikke skjønne annet enn at dette må hjelpe, og at jeg vil være betraktelig bedre etter dette oppholdet. Jeg får i tillegg en god del oljemassasje og en spesiell behandling med olje som renner i en jevn stråle ned på pannen mens den pendler fra side til side.  Til programmet hører også å bli smurt inn med en slags babygrøt som en skulle tro var til å spise. Samtidig må jeg stadig drikke væske som en skulle tro var ment til å ha utenpå kroppen et eller annet sted.

Men jeg er rolig, leser og skriver litt hver dag, og kjenner at dette gjør godt. Det er dessuten svært vakkert her og vi har leger og pleiere som tar veldig godt vare på oss. For tiden er vi bare en 6-7 stk, fra forskjellige land alle sammen. I morgen har jeg vært her i to uker, og da gjenstår 11 dager. Mer herfra følger etter hvert.

Advertisements

One Comment

  1. Hei Reidar! Gode minner fra Lørdagsbarnetimen!! Det høres ut som både godt og vondt ut det du blir utsatt for…… Jeg jobber hjemme idag.( skjelden jeg kan gjøre det!) Det snør!! og det er fredag!! Ha det fint!! Klem fra AK:-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s