EKTE SEKSTIÅTTERE SPISER IKKE SEIPANETTER

Jeg var så heldig å bli kjent med humoristen, forfatteren og reklamemannen Nils-Fredrik Nielsen før han døde. Vi møttes på Cato-senteret og fant raskt tonen de tre ukene vi begge tilbrakte der.  Han var en fascinerende person, interessert i  sine medmennesker og deres livshistorie,  full av fantasi og skrå betraktninger om liv og samfunn og ikke minst hadde han en sjelden evne til å formulere det han så og var opptatt av.

Planen var å treffes igjen for å  fortsette våre gode samtaler etter at vi begge reiste hjem, men bare et par måneder senere fikk jeg høre at han var død. Det var en uventet og trist beskjed.

Som forfatter ble han mest kjent for boka Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter og sine fire samlinger med finurlige tristesser. Jeg er veldig glad i hans tristesser og her er noen smakebiter.

Døgnrytme

Verden er full av B-mennesker som står opp for tidlig.

Vinter | Slemt sagt

Etter tre snøfattige vintre meldte han seg fortvilet ut av redningskorpset.

Skilsmisse

Sammen staket de ut kollisjonskursen.

Over en kopp te kunne vi gjerne sitte og finne på gode nye navn på piller, et uoppfordret håndslag til farmasibedriftene i markedsføringen av nye preparater; antidepressiva-pillen GLØTTASOL , VELODROM mot svimmelhet,  sovetabletten  BENIDORM,  PERPLEX FORTE mot forvirring og solstikk, og en med noe usikker virkning som fikk navnet VETAFAN.

Han inspirerte meg til både å sjonglere med ideer og til å skrive, og det er jeg blitt ordentlig klar over først i den senere tid.  Midt i all humor og varme interesse for medmenneskene  skimtet  jeg også noen av  Nielsens mørke sider som lett  kunne forvirre omgivelsene.  En av hans mer hardtslående tristesser som han visstnok ikke turde utgi, var:  

” Selv under tre meter snø kunne han tydelig høre at redningsaksjonen ble avlyst.”

Dette sitatet  har i lys av omstendighetene Nielsen og jeg ble kjent under og  at han døde kort tid etterpå  fått en ganske trist betydning.      Samtidig synes jeg det er vemodig vakkert .

Som for de fleste mennesker var heller ikke Nils-Fredrik  Nielsens  liv noen rett vei frem. Jeg fristes til å sitere en kjent størrelse som skal ha formulert følgende:

En buet linje er den vakreste veien mellom to punkter.

Mae West

Advertisements

One Comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s