MITT PIANO

1241gt2_medium_jpg.jpg.medium[1]

Det blenkjer blankt i eit svart piano,

eg er glad det vart dette og ikkje ein kano

når snøen driv tett, kulda riv i øyret

då tenkjer eg glad på at snart får eg høyre

den vakre klangen ifrå mitt piano,

meir klårt og reint enn ein song frå Nagano,

men eigentleg er det eit flygel minnsanten,

med runde former…., og opp over kanten

står loket på skrå,

og den som kan sjå

ser eit nytrimma segl som vinden tok tak i,

så stilig og tøft likt ein sprek Kawasaki.

Og tonane får både flyt og flow,

av fingerspel hunting high and low….

Det blenkjer blankt,

ein tenkjer mangt

under festspel og song uti natta seine,

eller medan du sit og klunkar åleine,

det er då at ein både høyrer og ser

kor fint det er å ha eit klavér……..

Reklamer

EIT SEINT PÅ NATTA DIKT

Imorgon, då er det dagen,

med slark, utan stell i hagen,

tid for å slure og drøse

og  gløyme plogen og fjøset,

på tur, men ikkje so tidleg,

stå langsamt opp, ein sliten kropp.

Vinyl?  Lynol? Kva var det eg hadde,

eit drag eller to frå ei velfyra snadde?

Ikkje veit eg, men eg vart litt treg,

svevnen og sofaen,

vaklande steg…..

det vart visst god natt,

og slik somna eg…… 

RØTTER

 

Eg skal begravast i Ørsta med haudet mot Mekka! 

Det var det bastante ønsket fra en frodig utvandret sunnmøring som jeg traff å på en av mine reiser. Hun hadde giftet seg med en muslim og bosatt seg i svarteste Afrika, uhyggelig langt fra hjembygda og røttene. 

Jeg er selv fra Sunnmøre,  men vi flyttet til hovedstaden engang tidlig på sekstitallet, en overgang som var kraftig nok for en debuterende førsteklassing  på Majorstua skole,  med sterk dialekt som gikk over til oslomål etter et par dager med litt knoting. 

Nå er jeg midt i livet og vel så det, og kjenner mer og mer de sterke følelsene for, og betydningen av røttene på nordvestlandet der jeg bodde de syv første årene av livet. I tillegg sitter sommeren på Sunnmøre sterkt i ryggmargen. I mange år etter at vi hadde flyttet til Oslo, ble åtte ukers  skoleferie tilbragt der i barndomsbygda helt ytterst i havet.  Naturen, lufta, og klimaet så forskjellig fra Oslo, og dertil de daglige sysler og gjøremål tilsvarende. 

Men barndommen og oppveksten på Majorstua på sekstitallet er ikke mindre sterk og betydningsfull, men på en litt annen måte. Bakgårdene der vi hadde våre fluktruter når farer truet, all den tiden vi tilbragte på sykkel, rød DBS Crossmaster med 3 gir, knastdekk, langsete og speedwaystyre (i  sjeldne og stolte øyeblikk med en jente bakpå), pæreslang  på den bulgarske ambassadeboligen i Professor Dahlsgate, og lignende tokter i andre skumle høstmørke hager. 

Men også året som utvekslingsstudent i Minnesota, USA  satte solide spor og ga sterke minner . På en måte har jeg røtter der også.  Senere ble det nesten seks  år som lærer i Skurdalen ved Geilo. Denne tiden med mye arbeid i frisk fjelluft, skiturer og et til tider ensomt  liv i fjellbygda ved kanten av Hardangervidda var også spesiell og minnerik.  Noen røtter sitter igjen her også. 

I moderne tid har jeg reist mye på ferieturer.  Til den lille, vakre fjellbyen Berchules i  Sierra Nevada i Spania vender jeg stadig tilbake.  Her har jeg noen venner som driver et lite familiehotell  som det kjennes godt å komme til,  et slags hjem hjemmefra. 

Til Vietnam har jeg vært kun to ganger, men det rare er at jeg kjenner en slags tilknytning dit også. For den trafikkfylte, pulserende og kaotiske Ho Chi Minh byen har jeg også følelser. 

Men til Sunnmøre med de store fjella som går rett i havet, folket der og det stadig skiftende været vil jeg oftest tilbake.  Så kraftfull, lyrisk og mollstemt mannskorsang har de ingen andre steder så vidt jeg vet ……  

men begraves? bevares… ? det får vi la vente ennå litt til….

KAFEDIKT

Kafédikt
Jeg setter meg ned med en kaffe i sola,
ved nabobordet, en flaske cola,

ny kafé ved småbåthavna,
liten kystby nordvestpå et sted,

formiddagsstund, ro og fred.
Hva skjer’a, med lufta? Et kaldere drag,

omtrent som et lag,  som legger seg akkurat der den skinner,

og sola forsvinner,

barndomsminner….

her ytterst ved havet….

En liten gutt som ble til mannen,

nå sitter han her med rynke i pannen.
Kald luft og bleke skyer,

bygder som denne, nå kalles de byer,
med kjøpesenter,vinmonopol,hårklippotek og solariumsol,
vinter på hell, og snart en ny vår….
Knepper ullfrakken tettere om meg,
….og går.

EIT MODERNE REISEDIKT

– gløym all di sorg og all seig Grandiosa

Vingreiser lokker når nasa er frosa

kva med Dubai, Marakesh og Formosa,

eller til Rom og ein god Capriccosa?

Ja, mangt eit mål blenkjer blankt i det fjerne,

kroppen har godt av det, den skal du verne,

kast deg på vengjene, spreng alle grenser,

der kan du gløyme din ullfrakk og genser.

Du treng eit pass og ein flybillett,

og den kan du kjøpe på internett. 

 

   

Arbeidsglede

Jeg har et drøyt års tid hatt den tvilsomme glede å være uten jobb. Forsåvidt er dette ingen katastrofe i seg selv, og det kan absolutt ha sine gode sider. Ikke led jeg spesielt mye økonomisk og jeg hadde heller ingen store bekymringer med hensyn til å kunne greie de ulike sidene ved å komme i en slik situasjon. Sånn sett har jeg virkelig fått oppleve hvilket uvurderlig privilegium det er å leve i et velferdssamfunn der en blir tatt vare på og ikke etterlates på egen hånd.

I denne perioden med mye fri har jeg blant annet fylt tiden med å skrive litt, og det har jeg hatt mye glede av. Noe av det tenkte jeg å dele med dere her i denne bloggen.

Men selvfølgelig er jeg nå glad for å være tilbake i jobb igjen. Det daglige møtet med kolleger, arbeidet med prosjekter og det å være en del av et fellesskap gir mye livskvalitet. Så min arbeidsdag er heldigvis ikke slutt, og hvis jeg får det til vil jeg fortsette å skrive flere sanger og dikt og ellers glede meg over hver dag jeg kan gå på jobb.

PØLSEDIKT

 – eg har so lyst til å starte ein kafe…..
mot alle trendar,
der folk kan møtast og mykje kan skje
og der maten er god kvar dag
i årets heile kalendar.

Og dette skal vere ein pølsekafe
der ulike slag og fasongar heng ned
frå taket i kveilar og ringar

Og helst skal plassen ligge ein stad som folk kjenner te
og gjerne der vegen svingar

Der kan dei tjukke få ro og fred,
og dei tynne er sjølvsagt velkomne med
og likeeins vegetarar
kan gjerne få sette seg ned

Og dei som ynskjer kan få berre stappe, no og då
med innslag av urter og rotfrukt og dill
so mykje dei vil.

Pølse Muslim er av okse og lam eller hest
slik at både magen og trua kan vekse som best

Ei sommarpølse det må vi ha,
den har eg tru for blir særskilt godt likt
med frisk salat og chili og slikt

Litt seint på natta smakar det godt med litt salt
og då kan alt serverast kaldt
med øl til og kanskje ein liten skarp ein, om so det gjaldt

Den beste stappa lagar vi slik, av gode poteter, pepar og salt
ein fløyteskvett og litt muskat og om du vil ein liten smørklatt

Kva skal han heite vår pølsekafe, ja, det var det:
Pølse Eleven? Pølseveven? Pølse.no?
eller rett og slett Vår Pølsekro?