Fryd og fred

– et lite reisebrev fra Thailand

Det er deilig å feriere i Thailand.
Jeg har vært så heldig å bli innlemmet i en thailandsk familie. Det gjør at jeg får oppleve helt andre ting enn jeg ville gjort på egen hånd eller som vanlig turist.
Jeg blir ivaretatt på alle måter med utflukter, mat og omsorg, fra Mama Nok, døtrene Ning og Nayz, Am og ikke minst, men likevel minst, Pearry på 6 år som er barnebarn. Sammen driver de restaurant i en hektisk trafikkert gate utenfor Pattaya. Hit kommer thaier og fastboende utlendinger for å spise lunsj eller middag, og mange av dem er stamgjester. Mama er kjent for svært velsmakende og rimelig mat.

IMAG2201IMAG2194IMAG2169IMAG2139IMAG2120IMAG2152Sist helg dro vi, hele familien og jeg på en tredagers tur til øya Koh Chang, fire timer med bil og så ferje den siste halvtimen. Vi hadde bestilt overnatting på et behagelig hotell ved stranda, etterhvert leide vi tre motorsykler og fartet litt rundt.
Det ble noen etterlengtede og avslappende feriedager for den ellers hardt arbeidende familien. Det eneste jeg bidro med var å betale, men som kjent er det jo utgiftene en har glede av så det var også greit.

Lille Pearry, (uttales Pelly på thaiengelsk) har fått en spesiell plass i hjertet mitt. Nå kan hun svømme ganske langt både over og under vann, men mest under.
Hun er min beste venn og en god hjelper når jeg strever med å få på meg sandalene. Det er omtrent det eneste man trenger å ha på seg i tillegg til shorts og en t-skjorte.
Fryden står Pearry for fra morgen til kveld. Freden må man nok søke litt innover for å finne. Trafikken av lastebiler, motorsykler og andre farkoster med defekte eksosanlegg er voldsom og støyende.
Men freden finnes midt i kaoset. Den finnes i de vennlige smilene, i den høflige omgangstonen, ved havet om kvelden eller en tidlig morgenstund.

Fryd og fred, ikke verst det!

EN NY VENN

EN NY VENN Det beste som har hendt meg på lenge, jeg har fått en ny venn. En tynn liten hånd holder i min. Pearry, 6 år,  går på skole og bor langt borte i et land med varmt hav,  endeløse strender,  eksotisk krydder og flere farger enn her. Hun er liten og skjør,  men så full av livslyst og energi at det ofte er vanskelig å henge med. Smilet hennes er stort og varmer langt inn i sjelen. Om hun fant meg eller jeg fant henne er ikke godt å si, men om jeg manglet noen å ta vare på eller noe å leve for,  så fant jeg det her. Liten er hun, men hun har stor omsorg  Jeg unner alle å få oppleve tilliten,  styrken og håpet som bor i en liten hånd, et glimt av meningen med det hele.
EN NY VENN
Det beste som har hendt meg på lenge,
jeg har fått en ny venn.
En tynn liten hånd holder i min.
Pearry, 6 år,
går på skole og bor langt borte
i et land med varmt hav,
endeløse strender,
eksotisk krydder og flere farger enn her.
Hun er liten og skjør,
men så full av livslyst og energi
at det ofte er vanskelig å henge med.
Smilet hennes er stort og varmer langt inn i sjelen.
Om hun fant meg eller jeg fant henne
er ikke godt å si,
men om jeg manglet noen å ta vare på
eller noe å leve for,
så fant jeg det her.
Liten er hun,
men hun har stor omsorg
Jeg unner alle å få oppleve tilliten,
styrken og håpet som bor i en liten hånd,
et glimt av meningen med det hele.,

FJØRE OG FLO, OG OSLO 2


saunes og litt av ulsteinvik, slutten av 50-talet

Jeg vokste opp på Møre,
mellom fjell og hav
Med nordavind og mye regn, men innimellom var det også fint vær.
«Her he vore so fint», sa de når vi tidlig på sommeren kom til til Sunnmøre og skulle være der hele skoleferien.
Jeg var sju år den gangen da vi flyttet til hovedstaden, og to dager etter at vi hadde flyttet satt jeg for første gang ved en skolepult i klasse 1B på Majorstua skole.  2013-01-06 17.59.49
Sunnmørsdialekten måtte justeres og forsvant for godt ute blant folk og på skolen, og brått var jeg  tospråklig, med et målføre til innebruk og et helt annet ute blant kamerater og i bylivet.
Nå, femti år er jeg fortsatt  tospråklig,
– fjøre og flo,kjetil gamle bilder 007

Senere  i livet ble det mer flytting,

Telemark, Minnesota, og Hallingdal, nesten helt oppe på Hardangervidda har jeg også bodd.

..» hit eit steg, og dit eit steg,» sang Ingebrigt  Davik. Han kom også vestfra.
Det viktigste steget for meg var nok det første, da jeg var sju 
år og fikk to dialekter.

Jeg har fortsatt et båthus på møre,.. eller naust som det kalles der, …..med fjøre og flo,

ellers bor jeg i Oslo 2…

 

4-F7992970-749255-800

 

FØRJULSDIKT

Bilde

» Hei,hå,

så ble det atter jul igjen, 
en tid for ensomhet, for fred,
for lys og mørke og for støy,
men også lengsel, nostalgi, 
minner og melankoli, 
ribbe, saltet tørket kjøtt på pinner….

Før i tida, slik det var,
sjal til mor og slips til far.
Når nettene blir lange,
og buksene blir altfor trange,
alle vil ha stadig mer, har du en så får du fler.
Vi drar krakken burt åt glaset, og så sett vi oss og ser,
om vi finner fjernkontrollen, lesebrillene med mer…

Tru om vi kan finne leia, der hvor julestjerna er.
Hu er så stor den stjerna, hu er sytti ganger sju,
du ser ‘a mellom pakker, krimskrams, krybber og ei ku.

Den TV’en der er ikke dum, litt juleevangelium, 
ved kassa er det kjempekø, og hvordan får du svoren sprø?
Julenek, Ngoro Goro, sirupsnipper, hjortetakk,
gatelangs og pengelens, fattigfrans, berlinerkrans, 
vi svinger oss i kretsen og greier….

De østerlands vise, en trestjerners gris,
og høyt i toppen, den blankeste tå ælle, 
hjem, kjære hjem, et barn er født i Betlehem,
å ta nå litt mer multekrem.

Ho, ho, ho og hvem skal ut?
ingen vet,
jeg sitter her og gynger på en stor potet….»

Bilde

 

 

LIVET ER IKKE EN RETT STREK

– om en musling og en perle
«Det jeg har møtt har gjort meg til et annet menneske»

.Image

Denne setningen hørte jeg i et radioprogram der en marinbiolog delte noen tanker om livet etter at han ble alvorlig syk.
Han opplevde både den harde virkeligheten i møte med sykdommen, men også en nykreativitet og at det var med på å skape noe vakkert og positivt. Det å oppleve sykdom eller andre hendelser som snur livet opp ned bringer med seg følelse av tap, sorg og savn. Men det kan også representere en forandring som gir muligheter for noe nytt, verdifullt og fint. Alle skapninger reagerer med beredskap når en trussel nærmer seg. En slik beredskap ser vi for eksempel når et sandkorn eller noe annet prøver å trenge inn i en musling. Rundt dette fremmedelementet lager muslingen en kappe av samme materiale som den lager skallet sitt av. Dette blir en rund perle, og slike ekte perler er meget sjeldne –og kostbare

.PERLE MUSLINGEn romantisk tanke, løgn og absurd tøv…, for noen, men for andre er det slik.  Det kan til og med for        noen være en nødvendighet for å greie å leve gjennom situasjonen.  Mange mennesker har skapt og  fortsetter å skape vakre bilder, dikt, musikk og annet. De setter tydelige og fine avtrykk etter seg etter  krevende utfordringer i møte med sykdom og andre slag i livet. Dersom du finner denne nøkkelen, og  greier¨å styre livet i en kreativ retning, har du så mye lettere for å vinne i kampen mot apati, bitterhet og  isolasjon.

Livet er ikke en rett strek for noen av oss, men som en berømt dame en gang skal ha sagt:
«En buet linje er den vakreste veien mellom to punkter»

DSCN3741 (3)

.

MOR PÅ ALVEHAUGEN

Til mor

Mange turer har det blitt til Sunnmøre dette siste året, fra Oslo til Kylnehaugen 5, til det gule huset vårt, og etterhvert til den vesle leiligheten din på Ulshaug. Senere til Volda Sjukehus der du var innlagt flere ganger, med lårhalsbrudd, hjertesvikt og pustevansker.

Dine egne reiser har også blitt mange i denne tida, og sikkert vel så tunge og vanskelige; fra det gule huset på Saunes til Ulshaug der du var så heldig å få en fin omsorgsleilighet. Vi fikk laget til en liten utgave av stua di på Saunes, der det meste av vegger og hjørner og vinduer ble dekorert med et bra antall lamper, og ikke så rent få engler.

Så ble det etterhvert vanskelig for deg å bo på Ulshaug, mange fall og beinbrudd, lungebetennelse og alt i alt behov for mer hjelp i det daglige.

Det gule huset ble solgt den høsten, tida på Ulshaug ble et nokså kort kapittel og din nye plass var etterhvert på Alvehaugen. Det var også et sted du kjente fra før da du var dagpasient her mens du ennå bodde på Saunes.

Alvehaugen Sjukeheim ligger vakkert til oppunder Skjoranakken, langs den veien vi gikk turer opp i fjellet i vår barndom og oppvekst, – opp gjennom plantefeltet der skogen var sterkt preget av brannen for mange år siden, og den spesielle stemningen med grå, døde stubber og rester av store, nedbrente gran- og furutrær.

Men stien og turen gikk videre opp til Saudekvia, der vi hadde rast med kaffi, nistemat og kanskje boller med godt utblandet saft til for oss barna.

Alt er gode minner fra en fin og rik barndom.

Hjertesvikt var nevnt før i det jeg har skrevet.

Men ditt trofaste hjerte har banket og levd for oss, uten svikt og med stort engasjement og mye varme. Du var den samlende faktor i vår familie, fra morgen til kveld. Du fikk oss opp om morgenen, og på skole eller jobb, med matpakke smurt med raus omsorg om enn budsjettet til tider var aldri så stramt.

Dine gode hender vil aldri bli glemt fordi, slik vi opplevde det, har du levd og strevd for oss alle på en oppofrende og uselvisk måte.

Til slutt  kom en tid da vi og andre måtte passe på deg, men selv da var du opptatt av om vi hadde fått middag eller noe annet å spise.  Vi fikk følge deg helt til det siste, de to månedene du var på avdeling G på Alvehaugen, og både personalet og vi som er din familie prøvde å gjøre dagene dine best mulig den siste tida.

Det var en krevende og strevsom tid for deg de siste ukene du levde, men for oss var det forbundet med glede å komme på besøk, fordi du uttrykte stor takknemlighet hver gang vi kom.

Og de gangene du satte deg ved pianoet og akkompagnerte til allsangen, var vi stolte av vår gamle mor som hadde lært seg å spille allerede i 8 -9 års alderen.

» Den fyrste song eg høyra fekk «.

Det ble til slutt en nokså lang økt som sengeliggende, men heldigvis også en periode vi  fikk være mye sammen. Da kunne vi minnes de gode dagene og viktige små og store ting som vi opplevde sammen med vår inderlig gode og snille mor.

Jeg vil uttrykke en stor takk for alt det du var for oss,

– og lyser fred over ditt minne.