Jeg fikk assosiasjoner til 60-tallets lørdagsbarnetime for de store, her jeg nå sitter mellom søylene på en sval balkong ved et Ayurvedisk behandlingssted i Kerala, India. Det var hørespillet som var det store høydepunktet i lørdagsbarnetimen. Der fikk vi de mest spennende og rørende historier presentert i radioteaterformat, og innlevelsen var umåtelig stor der vi satt med ørene tett inntil vår Radionette med høyttalertrekk av lysebrunt stoff. Det var andre tider, og den lille 25-øres peanøttposen akkompagnert av en eller to knekker med Dronningsjokolade ble møysommelig rasjonert til å dekke hele den timen dette varte. Det var selvfølgelig Stompa som var meget populært, men et annet hørespill som og var særlig minneverdig het «Veien til Agra». Det var den dramatiske historien om en fattig, blind jentes kronglete reise til en mirakeldoktor som holdt til i Agra, India. Veien dit var både farefull og lang etter at de med mye strev fikk skrapt sammen nok penger til å få møte doktoren.  

Uten sammenligning for øvrig har også jeg foretatt en lang reise hit til Ayurveda Mana, men neppe så strabasiøs, og her jeg sitter utenfor mitt svale og komfortable rom i Poomully Residence skal jeg slett ikke skryte på meg noen stor lidelse. Det er ettermiddag, varmt og godt og fra trekronene på store gamle trær høres underlige lyder og sang fra fremmede fugler med rare nebb og eksotiske farger . Det er fint å være her, og med så sunn mat, (strictly vegetarian) og med så mye vond medisin som jeg har i meg, (jeg får vondt i hodet bare ved tanken på det halve melkeglasset med grønn guffe som jeg må ta bånnski på hver morgen), kan jeg ikke skjønne annet enn at dette må hjelpe, og at jeg vil være betraktelig bedre etter dette oppholdet. Jeg får i tillegg en god del oljemassasje og en spesiell behandling med olje som renner i en jevn stråle ned på pannen mens den pendler fra side til side.  Til programmet hører også å bli smurt inn med en slags babygrøt som en skulle tro var til å spise. Samtidig må jeg stadig drikke væske som en skulle tro var ment til å ha utenpå kroppen et eller annet sted.

Men jeg er rolig, leser og skriver litt hver dag, og kjenner at dette gjør godt. Det er dessuten svært vakkert her og vi har leger og pleiere som tar veldig godt vare på oss. For tiden er vi bare en 6-7 stk, fra forskjellige land alle sammen. I morgen har jeg vært her i to uker, og da gjenstår 11 dager. Mer herfra følger etter hvert.

To have a husband or a wife?

To be as faithful as a dog?

To change yourself to prince from frog?

The end is near…… , you may enjoy

the well known song by Frankie Boy,

and seize the day, as some will say,

or on your knees for us to pray.

The meaning for both you and me

is living long enough to see,

it´s not to be or not to be.

It´s all in the economy.

når dei er mange nok,

sume dreg to og to,

og reiser frå Vinterbro

To møter opp på Fornebo,

der er det berre ei rusegrop no

ein fér åleine, fordi han treng ro.

ein annan sit framleis på Rustad kro

der lapskausen visstnok er særskildt god,

- Andre har avgang frå Haugesund,

i følge med han som  har venta i baren ei stund,

på stamstaden sin,  på Hotell Neptun.

der vil dei vere eit døgn eller tre

det kjem vel eit fly som vil ta dei med.

- Frå Bergen by og Fleslandet,

med trekkspel i koffert, reisande

til rette tid og om munn eit smil,

ein annantenor,  det er ingen tvil

i det mjuke flysetet mil etter mil

ligg kroppen hans roleg,

han tek seg ein velfortent kvil, 

er glad at han slepp å køyre bil.

- Dei sto på Stiklestad fylka til strid,

men det var den gongen, i gamal tid,

No reiser gutane, slik det seg høver,

som einsleg ulv eller turgruppeløver.

Ein gumlar smørbrød med egg og salami,

ein annan les boka til Murakami,

- Men anten ein heiter Per eller Pål,

og bur i storbyen eller i Ål,

sit smilet om munnen gleda i sjela

dette fine koret er eg ein del av,

svært ulike, men med det same mål,

listen and learn from this wakeup call:

United we stand, divided we fall“

 
Vetle Berg Jacobsen

Poem to my Ayurveda doctor

Many a journey I made in the past,

and now I´m in India at last

I travelled so long from northern lands,

for here to meet friendly and helping hands.

As my health and energy often feels low,

and the road seems rough and so long to go,

through villages, valleys and many a city,

I never like here saw a doctor so pretty.

Vennskap og hel ved

Etter et inspirerende seminar om å leve alene med Parkinson i november i fjor,  sto en ting særlig klart for meg som en viktig ingrediens i livet;  det gode og varige vennskap som mange av oss er velsignet med.  Jeg er så heldig å ha flere slike solide venner, mennesker som jeg har lang fartstid  med ,  helt siden vi var ungdommer har vi fulgt hverandre.  Vi vokste opp sammen og med årene som fulgte har vi gjort våre erfaringer hver på vår måte. Hver av oss har fått møte livets mange faser, studier og karriere, for noen med ekteskap og  barn som vokser opp, og for oss alle, stadige valg vi skal ta. Vi bikket etterhvert både 30, 40 og 50 år, og vi har sett våre egne og andres foreldre bli gamle og at de dør.  Noen av oss har også fått egen sykdom å slite med. Det er i slike situasjoner vennskapet viser sin kvalitet.

En av fjorårets mest populære bøker handler om ved.  En forklaring på suksessen er muligens folks gode følelser for naturlige, solide og ordentlige ting.  Med så mye som er fake, flyktig og overfladisk av det vi omgåes, står det som er varig høyt.  En venn som stiller opp  og er der uansett hva som skjer  har også et navn,  ja faktisk et hedersnavn ;  han kalles hel ved.

Lyrikeren Rolf Jacobsen, som jeg var så heldig å få treffe mens han levde, har skrevet et  fint dikt om noe av dette….

2: Guten er Arild Skretting verda er ny og og stor, Fotball, trompet, korZetting, tenorsongar i vårt kor. undrar seg, les om rett og vrangt, dagen er kort, men livet langt. ?Sommar og sol på Jæren, no er han klar for mangt.

3: Fredens apostel reiser både i aust og vest. Maler, høgg ved og beiser, lærer å ri på hest, Far hans var flink med jern og plog, blomar og bier, mark og skog. Høgt på eit fjell ser Skretting; han skal bli pedagog.

4: Vinter og kaldt i lufta, Skretting på tunge ski, då er den varme kufta eit funn, og no får han gli. Mor står og vinkar, Arvid ler. Mannskor og vener, og kva skjer? Skretting tar fram trompeten, Jerusalems port han ser!

Dagens næringsliv lister opp 13 tegn på at du er blitt Gubbe:
 
1. Du vet at moter er flyktige. Du investerer heller i klassiske klær.
2. Du bruker ordet jente om voksne kvinner.
3. Du blir tynnere i armene og tykkere på magen, uten at du gjør noe annerledes enn før.
4. Du lager en begeistret lyd når du setter deg og en litt anstrengt lyd når du reiser deg fra sofaen.
5. Du setter melkekartongen tilbake i kjøleskapet selv om det bare er en centiliter igjen.
6. Du har begynt å like appelsinmarmelade og Afther Eight.
7, Du begynner å ha lommetørkle med deg i lommen.
8. Du synes ikke en god vits eller en vellykket imitasjon kan gjentas for ofte.
9. Du løser sudoku eller kryssord, ikke bare fordi det er kjekt, men for å holde hodet i form.
10. Det hender du forlater bilen for å kjefte på noen som har overtrådt en trafikkregel.
11. Du våkner ofte av luft i magen som enten må opp eller ut.
12. Du nyter ettermiddagsluren de gangene du får tid til en.
13. Du har begynt å vagge når du går.

“Fremtiden er ikke hva den var.”

Hva slags gubbe er du?

En relativt ny bok om Gubbefenomenet skrevet av svenske Pär Lernström (visstnok nevø av forfatteren Jan Guillot) tar for seg 7 grunntyper:
 
1.Gjerriggubben:sjekker kiloprisen tvangsmessig på butikken, har lommeboken full av klippekort, påpeker oftere enn du tror at; ”det ble såpass dyrt, ja”. Bruker storparten av utenlandsferien til å snakke om prisnivået i landet sammenlignet med hjemme.

2.Stilgubben: perfeksjonist med klassiske klær, (gjerne skreddersydde) klassiske designermøbler og klassisk flanering, gjerne til sitt faste stambord. Mister ofte andre deler av livet og ser ikke at de røde signaturstrømpene blir i overkant

3.Surgubben: alt var bedre før, han har som regel rett i alt, alle andre har det bedre enn ham, men ingen fortjener det. Gidder ikke å holde kritikken inne lenger, liker ikke bråk, trender, barneglam, regelbrudd og omtrentlige fenomenbøker s0m den forfatteren her har skrevet.

4.Prategubben: like sosial som kosegubben, men uten den avslappede innstillingen, lurer deg inn i endeløse monologer, uten antenner for at du f.eks er ekspeditør i en butikk og det står en kø av folk bak ham.

5.Kosegubben: Livsnytertypen som er generøs, sosial og bekymringsløs. En morfargubbe som snakker med de fleste og synes at livet er for kort til å dvele ved hindringer.

6.Antigubben:Redselen for å bli gubbe har ført til en egen gubbetype. Antigubben bruker ord, klær og fremkomstmidler han er for gammel til (“kidsa”, “saggebukser” og “longboard”). Trives best i selskap med yngre folk enn seg selv og hører på hip hop i bilen.

7.Nytelsesgubben:synes han fortjener å få tilfredsstilt de fleste (av sine egne) behov i livet. Med stråhatt og lindress nyter han fra vinmonopolets øverste hylle, importerte sigarer, ferieleiligheten og ungdommens sportsbildrøm. Avskyr de smakløse.

Det er tid for å oppsummere;

BEVEGET - en, nå salig reporter fra Sportsrevyen i et følelsesmessig sterkt øyeblikk: ” Dette er slikt som gir refleksjoner til ettertanke…”

LAKONISK  - skribent, livsfilosof og tristesseforfatter Nils Fredrik Nielsen: “Fremtiden sto for ham som en mur av muligheter.”

OPTIMISTISK - Al Gore:  “Fremtiden vil se lysere ut i morgen.”

Per Otto er nabo til min mor på Saunes der oppe på sunnmørskysten. Han har bursdag noen få dager etter meg, så både han og jeg er vannmann. Selv er jeg en slags “Vannmann med opprykk”, takket være en dramatisk hendelse på Saunes i 1959. Jeg var 2 år og Per Otto kunne vel være ca 5 år eldre, og det ble ganske dramatisk da jeg datt i sjøen ved Saunes-osen, et lite stykke fra der hvor Ulstein hotell ligger nå. Godt kledd i ullgensere og regnklær lå jeg flytende med fjeset ned i noen minutter …helt til jeg ble reddet på land av en gutt som var litt eldre enn meg selv. Da voksne kom til var jeg livløs, blå i fjeset, og svært nær døden helt til de omsider fikk liv i meg igjen. Den gutten som fikk meg på land var, etter det jeg er blitt fortalt, Per Otto, og på sett og vis har jeg dermed ham å takke for at jeg skulle bli mer enn 2  år.    Han har jeg sendt et lite dikt og en ekstra takk til på bursdagen! 

Andre kjente vannmenn

Arne Næss – filosof,  Ole Einar Bjørndalen – skiskytter ,
Andre Bjerke – forfatter,  Ole Bull – komponist og fiolinist, Leif Juster – skuespiller, Øystein Sunde – musiker, Thomas Alva Edison – vitenskaps- og altmuligmann, Wolfgang Amadeus Mozart – østerriksk komponist, Olof Palme – svensk politiker og statsminister, Phil Collins – britisk låtskriver og musiker, Franklin D. Roosevelt – amerikansk president, James Joyce – irsk forfatter,  Carl Michael Bellman – svensk skald,        Bob Marley – reggaemusiker,           Peter Gabriel – britisk musiker,    Galileo Galilei – italiensk vitenskapsmann

På leiting og på vift,ei stund i vilske vond han driv, imyllom jobb og skjorteskift frå land til land, likt handelsfrakt han er i lengt og stendig jakt, på meining med sitt liv.

Ein fugl kan flyge langt, på veg mot både nord og sør,  med hosebandet knytt for trangt,  kompassnåla er sett i pant som hockeypucken hardt mot vant, og fuglehjartet blør……

Men månen har han sett, i dette klåre, kalde ljos, han høyrer eit retrett, retrett! Den tonen kjende han frå før, som kjem frå trugne songarbrør, likt varmen i eit fjos.

Velkomen heim, du ven, kva fann du som var betre der? stor lovnad frå ein rik mesén?  i glim og glans som kastar blår, der dårekista gir deg sår, ditt mål, di hamn ligg her…….

Zlatan Midteide